Pour qui je weil liement
Souffrir la maladie
Qui en amoureus tourment
Nuit et jour monteplie.
Pour ce que sans finement
L’aim et tres finement
La serf humblement,
Sans penser folie.

Dou mal qui m’a longuement
Fait languir plaisamment
Merci, bonnement ma dame jolie

Car je sui si ligement
Mis en sa signourie
Que ja mais aligement,
Ne quier avoir n’aie,
Se de li n’est proprement,
Qui debonnairement
M’ocist doucement,
Quant merci li prie.

Dou mal qui m’a longuement
Fait languir plaisamment
Merci, bonnement ma dame jolie

Et se ma dame plaisant
Qui d’onnour est garnie
Savoit qu’amoureusement
Me muir, a chiere lie,
Pour li server loyaument,
ma peinne, vraiement,
Bien et hautement Tenroie amenrie.

Dou mal qui m’a longuement
Fait languir plaisamment
Merci, bonnement ma dame jolie

for hvem jeg lykkelig
vil underkaste meg smerten
som i amorøs plage
øker dag og natt, og som jeg elsker,
og vil trofast tjene uten lettsinn.

For grusomheten,
som lenge har fylt meg
med deilig lengsel,
takker jeg Dem, min skjønne,

Jeg er så fanget i hennes nett
at jeg aldri ønsker noen lindring
eller redning, om den ikke kommer fra henne, hun som taktfullt dreper meg med mildhet når jeg tigger
om hennes gunst.

For grusomheten,
som lenge har fylt meg
med deilig lengsel,
takker jeg Dem, min skjønne,

Og dersom min skjønne Frue,
som er begunstiget med ære,
visste at jeg dør av kjærlighet,
og med en lykkelig vilje til å tjene henne trofast, ville jeg betrakte min smerte som rettskaffen og avtagende,

For grusomheten,
som lenge har fylt meg
med deilig lengsel,
takker jeg Dem, min skjønne,

English
For the ill which long has filled me with pleasant longing,
I truly thank my sweet lady,

for whom I gladly desire to suffer
the malady which in amorous
torment increases night and day, because of which, unceasingly,
I love her, and most loyally
serve her humbly
without thought of folly.

For the ill which long has filled me with pleasant longing,
I truly thank my sweet lady,

For I am so absolutely
in her dominion
that never do I wish for relief or help, unless it comes from herself,
she who graciously kills me
with sweetness,
when I beg for her mercy.

For the ill which long has filled me with pleasant longing,
I truly thank my sweet lady,

And if my pleasing lady,
who is adorned with honour,
knew that I die of love
and with a happy face
to serve her loyally,
I would indeed consider my pain
well and truly diminished.

For the ill which long has filled me with pleasant longing,
I truly thank my sweet lady.