Textes en français
Quant je sui mis au retour
De veoir ma dame,
Il n’est peinne ne dolour
Que j’aie , par m’ame.
Dieus! c’est drois que je l’aim
sans blame,
De loial amour.
Sa biaute, sa grant doucour D’amoureuse flame,
Par souvenir, nuit et jour
M’esprent et enflame.
Dieus! c’est drois que je l’aim
sans blame,
De loial amour.
Et quant sa haute valour
Mon fin cuer entame,
Servir la weil sans folour
Penser ne diffame.
Dieus! c’est drois que je l’aim
sans blame,
De loial amour. |
|
Norwegian
Når jeg vender tilbake
fra min herskerinne,
kjenner min sjel
ingen smerte eller lidelse.
Gud! Det er rett at jeg elsker henne,
med ren og trofast kjærlighet.
Minnet om hennes skjønnhet
og hennes liflighet oppildner meg,
og tenner kjærlighetens flammer,
dag og natt.
Gud! Det er rett at jeg elsker henne,
med ren og trofast kjærlighet.
Og når Hennes høye verdighet
sårer mitt gode hjerte,
da vil jeg tjene henne,
uten falskhet og upassende tanker.
Gud! Det er rett at jeg elsker henne,
med ren og trofast kjærlighet. |
|
English
When I am prevented from seeing my lady, no pain or sorrow do I feel, by my soul.
God! It is right that I should love, blamelessly, in true love.
Her beauty, her great sweetness
of amorous flame, through memory, night and day,
burns and enflames me.
God! It is right that I should love, blamelessly, in true love.
And when her noble worth
penetrates my loyal heart,
I wish to serve her
without thought of folly or infamy.
God! It is right that I should love, blamelessly, in true love. |
|