Textes en français
Comment qu’a moy lonteinne
Soiez, dame d’onnour,
si m’estes vous procheinne
Par penser nuit et jour.
Car Souvenir me meinne,
Si qu’ades sans sejour.
Vo biaute souvereinne,
Vo gracieus atour
Vo maniere certainne
Et vo fresche colour
Qui n’est pale ne veinne,
Voy toudis sans sejour.
Comment qu’a moy lonteinne
Soiez, dame d’onnour,
si m’estes vous procheinne
Par penser nuit et jour.
Dame, de grace pleine,
Mais vo haute valour,
Vo bonte souvereinne
Et vo fine doucour
En vostre dous demeinne
M’ont si mis que m’amour,
Sans pensée vilainne,
Meint en vous que j’aour
Comment qu’a moy lonteinne
Soiez, dame d’onnour,
Si m’estes vous procheinne
Par penser nuit et jour.
Mais Desirs qui se peinne
D’acroistre mon labour
Tenra mon cuer en peinne
Et de mort en paour
Se Diex l’eure n’ameinne
Qu’a vous, qui estes flour
De toute flour mondeinne,
Face tost mon retour
Comment qu’a moy lonteinne
Soiez, dame d’onnour,
Si m’estes vous procheinne
Par penser nuit et jour. |
|
Norwegian
Selv om De er langt borte fra meg, ærbare herskerinne, er De likevel nær, natt og dag — i mine tanker.
For minnet hjelper meg,
slik at jeg alltid ser for meg
Deres opphøyde skjønnhet,
Deres ynde, Deres ærlighet
og Deres friske farge,
som verken er blek eller kraftløs.
Selv om De er langt borte fra meg, ærbare herskerinne, er De likevel nær, natt og dag — i mine tanker.
Herskerinne full av nåde,
Deres høye verdighet,
Deres opphøyde godhet,
og Deres ærverdige mildhet
har fanget meg i Deres milde makt, slik at min kjærlighet,
uten noen nedrig tanke,
holder seg til Dem, som jeg tilber.
Selv om De er langt borte fra meg, ærbare herskerinne, er De likevel nær, natt og dag — i mine tanker.
Men begjæret, som stadig øker min møye, vil holde mitt hjerte i vånde og i dødelig angst,
om ikke Gud snart påkaller timen da jeg kan vende tilbake til Dem, blomst av alle verdens blomster.
Selv om De er langt borte fra meg, ærbare herskerinne, er De likevel nær, natt og dag — i mine tanker. |
|
English
However far away from me you are, honourable lady, you are close to me in thought night and day.
For memory guides me so that now, unreservedly, your sovereign beauty, your gracious adornments, your assured manner and your fresh complexion, which is neither pale nor weary, I see every day ceaselessly.
However far away from me you are, honourable lady, you are close to me in thought night and day.
Lady, you are full of grace,
but more than that, your great worth, your sovereign goodness and your delicate sweetness in your domain have so enchanted me that my love, with no churlish thought,
resides in you, whom I adore.
However far away from me you are, honourable lady, you are close to me in thought night and day.
But desire, which does its utmost to increase my travail, will keep my heart in affliction and in fear of death
if God does not bring forward the hour when to you, who are the flower of all worldly flowers,
I may soon make my return.
However far away from me you are, honourable lady, you are close to me in thought night and day. |
|